Wayshower leker med tanken at når vi først tørr å lukke øynene, og ikke lenger stoler blindt på illusjonen som blir fremstilt - er vi in tune med vår indre veiledning. Vi har alle svarene vi søker selv, hvis man først ser inn. Gjennom meditasjoner med øynene åpne kan man finne at “realiteten” kan smuldre opp rett forran snuta si - altså at det konkrete blir abstrakt. Dette gjør man ved å holde fokus på et punkt over lengre tid. Og hvis man kan se realiteten eller “matrix” forsvinne forran sine egne øyne - hva er egentlig ekte? Og hvordan vet vi at det vi ser er det som er? Man kan ofte ta og føle på energien i et rom, og selv uten å bruke øynene kan man fort kjenne hva som foregår i luften. Ergo er det tydelig for meg at desto mere man ser inn, desto mere er man i tune med hva som faktisk tar plass, i stedet for å være oppslukt i illusjonen. Wayshower er også en spirituell kriger, som navigerer tid å rom gjennom sitt 3. Øye. Dette kan også kalles for intuisjon. Noen ganger får vi hunches - uten å vite hvorfor. Vi bare vet. Eller så tenker man på en person rett før han/hun ringer. Det blir i sånne tilfeller klokkeklart for meg at det er mye mere mellom himmel og jord enn det blåtte øye kan få med seg. Den spirituelle retningen kan være tung å gå, fordi man konstant møter seg selv i døra, eller får nye oppvåkninger. Realiteten kan fort bli snudd på hodet - hvor man finner at alt man trodde var sant - kanksje ikke er det? Hvem vet? Du vet. Se inn. Stol på deg selv. Lytt til din indre veiledning - selv når den ikke gir litt mening engang.
